Om data, natur og annet tull fra en nerd. Neppe no interessant.
Dette var morsomt. Alle som ikke har alt for mange tommeltotter kan klare sånt selv. Leca’s selvbyggerbok anbefales, og den er gratis på feks Byggmakker.
Etter muring, pussing og platon skal jeg nå få en gravemaskin til å komme og hjelpe meg med å få 15-20 kubikk med pukk på innsiden av muren. Sånt er jeg for lat til å ordne med skuffe selv.
Fysisk størrelse på minnekortet til mobilen inspirerte meg til å se tilbake i tid. Samme lagringskapasitet var 5 ganger dyrere og 1655 ganger større for 10 år siden. Nå kan man også kjøpe 250 ganger mer lagringsplass for under 1/3 av prisen for 10 år siden.
Det bør være rimelig å anta en lignende utvikling (ref feks Moores lov) for de neste 10 år. Da vil lagringsmedia på størrelse med en standard 3,5″ hard disk ha kapasitet på 60 TB (60000 GB), overføre 60 GB per sekund og koste 250 kroner i 2016. Eventuelt kan man lagre 1 GB i noe på størrelse med et sandkorn (0,5 x 0,5 x 0,5 mm).
Det virkelig store spørsmålet som dukker opp er da: hva skal vi bruke all denne plassen til? Nå har vi mobiltelefoner som kan brukes til videosamtaler, spille musikk, se TV og vise vei fra hvor vi er til dit vi vil. Ved noen fremskritt på områdene med kunstig intelligens, brukergrensesnitt og ikke minst standarder bør fremtiden bli mer enn spennende.
Er det noen som tør å gjette på hva slags produkter som kommer på markedet i 2016? Jeg har tro på at mobilen tar med seg litt av PC’en og flytter inn i klokka, og at mye kommer til å skje i hjemmet med roboter som kan ta seg av husarbeid (det finnes jo allerede sånne gressklippere og støvsugere).
Grunnlag for tallene i dette innlegget er:
Produkt: Sony Memory Stick Micro (M2)
Kapasitet: 1 GB
Hastighet: 160 Mbps (les) / 15 Mbps (skriv)
Dimensjoner: 15 x 12,5 x 1,2 mm
Kjøpt: 20. september, 2006
Pris: 449,-
Produkt: Seagate Barracuda ST3250620AS (SATA2)
Kapasitet: 250 GB
Hastighet: 630 Mbps (les) / 602 Mbps (skriv)
Dimensjoner: 147 x 102 x 26 mm
Kjøpt: kan kjøpes i nettbutikk nå
Pris: 750,-
Produkt: Quantum Fireball 1080S (Fast SCSI)
Kapasitet: 1 GB
Hastighet: 4 Mbps (les) / 8 Mbps (skriv)
Dimensjoner: 146 x 102 x 25 mm
Kjøpt: 24. januar, 1996
Pris: 2500,-
I forhold til Norsk lov tror jeg ikke grenser er klart definert med tanke på sikkerhet rundt trådløst nettverk (WLAN). Har jeg lov til å lagre data som blir sendt ut i luften og som kommer inn til meg i min bolig? Hvor går grensen for hva jeg kan gjøre med disse dataene? Kan jeg dekode dem? Har jeg lov til å dekryptere dem ved hjelp av nøkler som er utregnet kun som en funksjon av mottatte data?
Jeg mener det bør være lov å gjøre mye med sånne data -men ikke noe aktivt for å få tak i dem. Så lenge man bare lytter bør det være greit. Med andre ord mener jeg at å dekode ukrypterte data med Wireshark eller Kismet er greit. I tillegg bør det være lov å regne ut krypteringsnøkler med Aircrack eller Airsnort. Det å bruke nøklene for å dekryptere og videre dekode data er nok en gråsone. Hvis man går til det skrittet at man bruker dekryptert data er jeg mer sikker på at det bør være lovbrudd.
Akkurt her som vi bor får jeg nå inn 5 trådløse nettverk. Av disse er 3 (inkludert vårt) kryptert. 2 av dem er kryptert med WEP (ikke vårt) -som det er enkelt å regne ut nøklene til. De 2 andre er det tydeligvis helt fritt frem på. Mine naboer er forhåpentligvis ikke klar over at jeg i teorien, og bare med de programmene jeg har lenket til over, kan dekode og lese all e-post de sender, se hvilke nettsteder de besøker og få tak i diverse passord. Er de (og de fleste andre) virkelig så naive, eller er det bare meg som er paranoid?
Oppdatering: Les gjerne om å finne svakheter på andres datamaskiner og hvordan de kan utnyttes til å bryte seg inn.
Måtte bestille en pall til med 