Køfjellet og Bæsjeggen er noen av navnene Besseggen har fått. Helgene i august skal være de mest folksomme, men selv om vi valgte akkurat en sånn helg fikk vi ikke følelsen av kø. Den bæsjen vi så var fra dyr, så det navnet passet heller ikke spesielt godt. Overraskende lite søppel var å finne, til tross for at 40000 par fjellstøvler går turen hvert år.
Etter en lang kjøretur sov vi over på Gjendesheim. Derfra tok vi båten Gjende til Memurubu for å gå tilbake. En del velger å gå turen den andre veien, men det kan nok være mer skummelt å gå ned eggen. Opp fra Memurubu startet turen i litt bratt motbakke før det flatet noe mer ut. Utsikten oppover var fin, og man føler seg liten i den storslåtte naturen i Jotunheimen. Se etter bittesmå mennesker og båter i bakgrunnen på bildene for et inntrykk. Vi var også skikkelig heldige med fint vær.
Underveis til selve eggen og den beste biten av turen smilte folk, hilste og slo gjerne av en prat. Et avslappende tempo med hyppige raste- og hvilepauser gjorde inntrykkene til balsam for sjela. På eggen går fjellsidene bratt ned på hver side, og den smaleste biten er omtrent en meter bred. Du må balansere, klatre og krabbe litt -men veldig farlig er det ikke. Angivelig skal det ikke være noen som har dødd. Utsikten til Gjende (984 moh) med den spesielle grønnfargen og Bessvatnet (1373 moh) med mer normal blåfarge der er verdt nok en pause.
Turens høyeste punkt er Veslefjellet med sine 1743 moh. Rekordtiden fra 1963 på hele turen er drøye en time og tre kvarter, men vi brukte litt over 9 timer. Et par gnagesår ble unngått med sportsteip og compeed. Vi ble både tørste og slitne, men vant allikevel over de store fjellene. Om man har med barn bør man som oss starte litt tidlig og komme seg avgårde med første båt. Eller eventuelt ta siste båt og overnatte på Memurubu.
De fleste i verden klarer å gå over Besseggen på en dag. Det er 17 km å gå og noen oppoverbakker. Vi hadde med oss to gutter, en på 9 og en på 12 år. Det gikk strålende, og med tilbakemeldingen “Jeg elsker å være på tur med deg, pappa” på vei ned til Gjendesheim fikk jeg bekreftelsen på hvor vellykket dette hadde vært. Kort fortalt var det en fantastisk opplevelse, og jeg skjønner godt at mange går turen flere ganger. Dette er Norges nest mest populære fjelltur, bare slått av Preikestolen med sine 100000 årlig besøkende.
Mer informasjon
- Besseggen turisme: Velkommen til Besseggen
- Gjendebåtene
- Turistforeningen: Turforslag for Besseggen
- Aftenposten: Besseggen blir Bæsjeggen
Lignende innlegg
Takk for turen
Denne har jeg ikke gått på 20 år, og har vel et litt ambivalent forhold til den. Det har noe med at det er så mange som går den; at dette liksom er et “must”. Men den er fin, turen. Og hvorfor gjennomføre den på kortest mulig tid når man kan kose seg i motbakkene med innlagt pauser og påfyll av diverse matvarer. Fine bilder som forteller mye, og han der vesle fyren på bilde 7 var en luring.
Stemningsfull beskrivelse av turen deres. Flotte bilder også og jeg skal ikke røpe typen på bilde nummer syv i kommentarfeltet.
Det albumet du har er bare helt rått.
Flotte bilder fra en flott tur. Dere er tøffe! Er nok for seint for meg. Høydeskrekk, dårlig form og kranglete kne ville nok ikke likt den turen, så jeg får nøye meg med utsikten jeg finner langs veien.
Vibeke: Så du har gått turen og ikke kommet tilbake på 20 år! Jeg tar den nok en gang til når datteren har blitt litt større. Om man skal klare turen på så innmari kort tid som den fjellgeiten gjorde i 1963 så får man ihvertfall ikke med seg mye av naturen. Den vesle fyren krabbet rundt i en steinrøys ved siden av oss når vi satt og spiste. En sprek liten kar.
Inni: Jøss. Out’er deg selv også nå
Takker for skryt om bildene og albumet, men det var vanskelig å få dem til å ligne på opplevelsen. Det gjør da ikke noe å avsløre den lille krabaten.
Graylady: Så fint du er i bedre form om dagen. Høydeskrekk er kanskje værre enn dårlig form eller kne på en sånn tur. Jeg hørte noe om ei som stoppet opp stiv som en pinne i et bratt parti der for å være fortvilet og gråte. Det var forresten en del med stokk som tok oss igjen, men det var egentlig helt greit. Hadde ikke dårlig tid, vi.
Flotte bilder!
Besseggen har jeg lenge hatt lyst til å gå. Neste sommer blir det også en realitet. Da skal jeg ta turen.
Sitat:
“På eggen går fjellsidene bratt ned på hver side, og den smaleste biten er omtrent en meter bred. Du må balansere, klatre og krabbe litt”
Det er det jeg gruer meg til. Med et snev av høydeskrekk er jeg spendt på hvordan dette vil gå.
Thomas: Klatring, balansering og krabbing var enkelt for en 9-åring å få til. Overraskende nok synes jeg faktisk at den biten av turen både var enkel og lite slitsom. På det området hvor eggen er smal er det solid fjell med mange gode plasser å plassere både armer og ben.
Men et snev av høydeskrekk… Å gå fra Memurubu og opp eggen anbefales. Får du til å klatre i en stige opp til taket av 2. etasje? Eller å gå på taket på en halvannen etasje høy bygning?
Petter: Stiger har jeg aldri likt, så kjenner det veldig godt når jeg står å balanserer på en stige i 2. etasje av et hus. (Kan ikke få takket norske malingsfirmaer nok for at de beiser huset her)
Når det gjelder å gå på taket på en halvannen etasjes høy bygning går det greit dersom taket er flatt. Er det skrått blir det litt verre.
Men når det gjelder å klatre opp i 20 meters høye utsiktstårn, stå på toppen av det skjeve tårn i Pisa o.l så er det null problem.
Da tror jeg ikke det bør være noe videre problematisk å ta turen Thomas. Opplevelsen av mestring blir nok stor.
Sønnen min (9-åringen) sa litt før vi kom frem at han ikke ville allikevel. Det hadde nok mest med høyden og bredden å gjøre. Etter å ha fortalt at jeg kom til å gå rett bak og passe på så synes han det virket litt enklere. Under klatringen synes han bare det var gøy, og etterpå var han stolt. Jeg var nok bare redd for han -ikke meg selv. Derfor sa jeg klart i fra at han skulle holde seg på midten og rett foran meg. Men redselen min kom liksom ikke helt under klatringen.
Får håpe du har rett. Jeg gleder meg i hvert fall masse til turen.
Vi var 9 stk i alderen 7-38 som gikk Besseggen i helga, og det var litt av en opplevelse! På godt og vondt…Dattera på 13 gråt hele eggen opp (livredd), mor kjempet med panikken (også livredd), men gutten på 7 spratt opp som ei fjellgeit. Ei god venninne sa seg villig til å ta ansvaret for han over eggen, selv ville jeg ikke se han! Fikk ikke inntrykk av at det var så smalt, men ble tatt litt på senga over hvor BRATT eggen var! Vi klatra hele veien opp eggen. Det sies at det ser værre ut enn det er, jeg syntes faktisk det var motsatt. Takk og pris at det var tørt, hadde det regnet så…Men utrolig stolte alle sammen! Men aldri mer :O)
Turid: Hm… Det var en opplevelse med varierende erfaringer. Takker for at du delte dem her. Det kan være en tankevekker for andre som vil ta samme turen. Bra dere ikke kom fra den andre siden og gikk/krabbet nedover. Var datteren din også av dem som var stolt etter turen? Mestringsfølelse bør ikke undervurderes, men denne turen er nok ikke fornuftig i et forsøk på å bli kvitt høydeskrekk…
Fra en annen arrangert tur tidligere la jeg merke til at det var mødrene som stod i bunnen av fjellveggen og bet negler når barna rappelerte. Fedrene synes det var mer morro og så barnas mestringsfølelse.
Helt enig i at mestringsfølelse ikke bør undervurderes, den var kjempestor til alle sammen etterpå. Dattera fikk jo ekstra skryt da, ingen sak å gjennomføre noe man ikke er redd for! Kan trygt si at vi alle vokste på turen, og ikke angrer et sekund. Den gjorde virkelig et kjempeinntrykk :O)
Men jeg syns turen er litt bagatellisert i den informasjonen jeg har funnet, vet jeg har flere med meg på det. Ikke meningen min å skremme noen, men greit å være forberedt! Når det er sagt så hadde vi kanskje aldri tatt turen hvis vi hadde visst alt på forhånd, og det hadde jo vært for ille
Turid: Nettsidene til Turistforeningen eller andre turbeskrivelser jeg har sett har heller ikke vært spesielt kritiske til turen. Derfor var det ekstra fint at du sa i fra her synes jeg. Heldigvis sitter dere igjen med et relativt godt inntrykk totalt sett. Ikke alle gjør det.
Jeg fikk mer betenkeligheter med tidspunkt for å ta med min egen datter (6 år) på denne turen av kommentaren din. Jeg kommer nok til å se an hvordan hun takler høyder når hun er omtrent på alder med det datteren din er nå.
De kan kalle det hva de vil, men fint er det der. Det vil si.. Jeg tror det er det, for etter jeg hadde gått bukkelægret ble jeg dårlig. Så jeg kom meg aldri over Besseggen. Men den skal gåes i høst en eller annen gang. Fine bilder
Chris: Fint er det der, ja. God tur! Jeg tror du vil få en flott opplevelse.