For å sette meg inn i temaet lette jeg etter relevante bøker på biblioteket og fant tilslutt en bok med tittelen Internett og jurisdiksjon og den vanskelige undertittelen Jurisdiksjon etter Luganokonvensjonen artikkel 5 nr. 3 ved ulovlig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten gjennom Internett. Boken er en særavhandling ved Juridisk fakultet av Andreas Frølich Fuglesang og Georg Philip Krog. Veiledere var Henrik Bull (som bl.a. har skrevet boken Regelsamling i EU- og EØS-rett) og Jon Bing.
Dette innlegget er min korte tolkning av avhandligen. Noen tolkede deler av åndsverkloven og informasjon om og fra Bernkonvensjonen er lagt til. Jeg forsøker også å koble dette til blogg. Om tolkninger er feil, eller noe vesentlig mangler setter jeg spesielt stor pris på om feks Olav Torvund deler av sin kunnskap og uttaler seg.
Innledning
Struktur og kommuniksjon på Internett hopper jeg over. Hvis du mot formodning mangler grunnleggende kunnskaper om det anbefales en titt i feks Wikipedia om Internett.
Mange dommer fra forskjellige land blir satt i sammenheng med opphavsrett på Internett i avhandlingen. Varierende lovverk i de enkelte land gjør det hele uoversiktlig, men Bernkonvensjonen bør bli sett på som internasjonalt gjeldende.
Konvensjonen har minimumskrav:
- Rettigheter: bilder er beskyttet i 25 år og alle andre verk i 50 år.
- Forbud mot formalitetskrav. Det kan ikke kreves at feks et verk registreres eller er merket med copyright for at det skal være beskyttet.
- Det skal være nasjonal behandling av opphavsrett.
…men nasjonale lover kan være strengere.
Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten
Åndsverkloven §2 gir opphavsmann (eller kvinne -men for enkelhets skyld er alt heretter i hankjønn) enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten. Midlertidige digitale kopier, feks fremstilt ved innlasting av et verk i en datamaskins RAM bør anses som et eksemplar av verket. Når almenheten får adgang til et verk, feks ved at det legges på en nettside på Internett, er det gjort tilgjengelig for almenheten. Adgangen er avgjørende, selv om det ikke hentes av en bruker.
Overføring av et verk over nett kan anses som en spredning. Dette er relevant for åndsverkloven §19, hvor det står at verkseksemplar solgt eller overdratt av opphavsmann kan spres videre blant almenheten hvis eksemplaret ikke er til privat bruk, utleie eller utlån. Sett i sammenheng med Bernkonvensjonen og WIPOs bemerkninger til artikkel 6 kan tilgjengeliggjøring over Internett ikke skje gjennom spredning -men bare ved fremføring og visning av eksemplar.
En måte å overføre verkseksemplar på er å sende det via e-post. Et eksemplar er en lagret versjon av verket i en fysisk innretning. Da er midlertidig lagring av e-posten i SMTP-tjeneren, rutere og mottagers POP- eller IMAP-tjener å anse som fremstilte eksemplarer av verket.
Omfattelsen av erstatning utenfor kontrakt
Hvordan erstatning utenfor kontraktsforhold skulle tolkes ble avgjort i Kalfelis-dommen. Der ble det fastslått at skadevoldende adferd som ikke er knyttet til kontraktsforhold omfattes av Bernkonvensjonens artikkel 5 nr. 3. Avhandlingen konkluderer med at erstatning kan konsentreres om økonomisk og ikke-økonomisk skade. Fra Bernkonvensjonen er erstatningskravene hjemlet i nasjonale lover, og i Norge gjelder åndsverkloven §55.
Skadestedet
Forskellige alternativ blir vurdert i særavhandlingen. Jon Bing mente på et tidligere tidspunkt at skaden inntrer der loven brytes. Med andre ord der verk er utbredt (eller lagret?). Dette gjør det vanskelig å tolke hvor skadestedet befinner seg i forhold til Internett.
Et annet alternativ for skadested er der opphavsmann befinner seg. Også dette alternativet blir vurdert som ubrukelig. Etterhvert konkluderes det med at skadested må være der krenker fysisk befinner seg. Nasjonale lovverk i det landet krenker er gjelder dermed med tanke på både beskyttelse og erstatning.
Oppsummering for e-post og blogg
Den som feks sender et verk på e-post til noen (fremstiller verkseksemplar) eller publiserer det på en blogg (gjør det tilgjengelig for almenheten) uten avtale med opphavsmann straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder, hvis krenker befinner seg i Norge. Hvis krenker befinner seg i et annet land straffes han etter det landets lovverk.
Annet relevant lesestoff
- Wikipedia om opphavsrett
- Olav Torvunds introduksjon til opphavsrett
- Opphavsrett kontra tilgjengelighet hos Alf Ivar
- Kopinors oversatte norske Bernkonvensjon
- Lov om opphavsrett til åndsverk
Post scriptum
Jeg har ingen juridisk kompetanse og dermed bør hele dette innlegget anses som potensiell svada. Denne tokningen er forhåpentligvis å anse som et eget verk. Bildene er public domain fra Wikimedia Commons. Jeg tror ikke lov om opphavsrett er brutt ved at jeg har gjort eksemplar tilgjengelig for almenheten.
Lignende innlegg
Jeg er heller ingen jurist, og således må også mine ord tolkes som potensiell svada. Dog arbeider jeg en del med lisensiering av programvare og innhold, hvor sistnevnte blant annet er definert som bilder, tekst, film, musikk og liknende. Det er et svært spennende tema.
Forenklet sett pleier jeg å si at Åndsverkloven gir opphavsinnehaveren enerett på å velge lisens for sitt åndsverk. Dette gir opphavsinnehaveren muligheten til å velge om åndsverket skal være lukket og eksklusivt, tilgjengelig for alle, eller noe midt mellom.
Jøss. Det er godt at noen orker å sette seg grundig inn i sakene, slik at vi andre latsabber slipper.
Martin: Av en eller annen merkelig grunn var kommentaren din blitt tatt for spam. Beklager.
Poenget ditt med betingelser for hvordan et verk er gjort tilgjengelig eller overført til andre burde vært nevnt her. Selv har jeg sakset fra siden til kopinor (en tidligere variant av det som finnes der nå) og modifisert betingelsene noe for innhold på denne bloggen:
Jeg vet ikke om det har noe for seg å presisere noe sånt, men siden kopinor oppfordrer til det kan det nok ikke skade.
frr: Hehe… Da var kanskje målet om å bedrive folkeopplysning oppnådd. Jeg hadde egentlig håpet på å bli korrigert om feks selveste Olav fant noe -men foreløpig er det vel bare å vente. Olav har skrevet mye mer omfattende om opphavsrett -men jeg ville gjøre det i en forenklet form som kanskje kan være begripelig for mange andre.