Om data, natur og annet tull fra en nerd. Neppe no interessant.
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring
Definisjon på markedsføring fra bokmålsordboka:
Arbeid som blir gjort for å lede varer og tjenester fra produksjon til forbruker, salgsarbeid
Da må det vel være klinkende klart at umerkede sponsede lenker på alle blogger bryter norsk lov? Og at dette straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler?
Oppdatering: Relatert andre steder
Oppdatering 2: WordPress 2.9.1 er ute. Oversettelsen er ordnet.
Oppdatering: WordPress 2.9 er sluppet og oversettelsen er oppdatert.
Om en liten stund slippes WordPress 2.9 og nå skal det ikke komme flere endringer i tekstfeltene. Ihvertfall i teorien. Derfor gjør jeg allerede nå den norske oversettelsen tilgjengelig, så de som leker med betaversjonen av WordPress 2.9 kan ha det mer moro. Av nye begreper har ordet søppel endret betydning fra spam til noe som er slettet, og ordet useriøs er innført som oversettelse av spam. Tilbakemeldinger om feil og forslag til forbedringer ønskes.
Den nye WordPress-versjonen inneholder ikke veldig mye nytt, men allikevel en del som mange bør sette pris på:
Mer detaljer om endringene finnes i Codex og trac. Fortsett å lese ‘WordPress 2.9 på norsk’
Jepp! Det nye nettstedet er en mellomting mellom Bloggrevyen, Kudos og Sonitus. Omtrent som Glugg, men med mulighet for automatisk ping og anonym stemming. Dette burde egentlig testes mer, men nå har både Bloggrevyen og Glugg lagt ned. I mangel av andre lignende samlingsplasser lanserer jeg derfor tjenesten nå. Fortsett å lese ‘Nytt nettsted for norske blogger’
Lurer du på om du skal oppgradere til WordPress 2.7.1? Den nye versjonen inneholder bare retting av feil, og jeg har (foreløpig) ikke klart å finne metoder for å hack’e den gamle. Det tok relativt lang tid fra versjon 2.7 til 2.7.1 på grunn av få kritiske feil. Oversettelsen av WordPress 2.7.1 er identisk med versjon 2.7 og er derfor ikke oppdatert. Hvis du har oppdaget feil i 2.7 som du ønsker å være foruten bør du oppgradere. Hvis ikke kan du droppe det.
NextGEN Gallery oversettelsen trengte en oppdatering. Forrige oversettelse var for versjon 0.98, og gjeldende versjon er 1.1.0. Tilsammen 182 nye tekstfelt trengte oversettelse og 71 var fjernet. Resultatet er klart for nedlastning.
Den innebygde stavekontrollen i WordPress kommer ikke med norsk som standard. Dette ble etterlyst i det norske WordPress-forumet. Nå har jeg fått til noe som fungerer. Fortsett å lese ‘Norsk stavekontroll i WordPress’
Nå er versjon 2.7 av WordPress oversatt til norsk. Du kan laste ned ny språkfil fra siden WordPress på norsk. 513 nye tekstfelt er lagt til og 209 har forsvunnet fra versjon 2.6.3 til 2.7. Fortsett å lese ‘WordPress 2.7 på norsk’
Det er mye spennende av ny funksjonalitet i neste WordPress versjon. Trådet kommentarfelt med oppdeling i sider ved mange kommentarer setter jeg pris på. Mulighetene til å skrive innlegg og svare på kommentarer rett fra dashbordet er også kjekt. De som har vent seg til nytt admin-panel som kom i versjon 2.5 har omtrent like mye å venne seg til med 2.7. Fortsett å lese ‘Imens vi venter på WordPress 2.7′
Jeg irriterer meg over mer enn jeg burde. Det er faktisk irriterende å kommentere på Blogger-blogger. Men nå skal jeg virkelig forsøke å være objektiv, selv om det er mer enn vanskelig om noe så religiøst som valg av blogg-løsning. Siden det er så mange som velger feil føler jeg at behovet for folkeopplysning er stort. Derfor blir det nødvendig å se på løsninger med et åpent sinn og å plukke dem fra hverandre i funksjoner som kan sammenlignes. Funksjonene er forsøkt inndelt i emner, og jeg finner forskjellene spesielt interessante.
Innhold
Både Blogger og WordPress.com har innlegg (doh… har ikke alle blogg-løsninger det?), rik tekstbehandler, mulighet for HTML redigering av innlegg, kladder (ikke-publiserte men lagrede innlegg), planlagt publisering (publisering på et bestemt tidspunkt), forhåndsvisning av innlegg og muligheter for flere forfattere. Forskjellene er:
Organisering av innhold
Både Blogger og WordPress.com har stikkord (eller tags, som det kalles på engelsk. Disse brukes for å merke innlegg med ett eller flere tema) og arkiv (jeg vil påstå at WordPress.com sitt arkiv har flere muligheter). Forskjellene er:
Media
Begge løsninger har bilder. Forskjellene er:
Kommentarer
Likhetene er at begge har mulighet for kommentarmoderasjon (kommentarer må godkjennes før de publiseres) og å kunne slå av og på kommentarer på innlegg, varsling av kommentarer til e-post og mulighet for å vise hele innlegg uten å måtte gå til en egen side imens man kommeterer (*steike*! Hvorfor kan ikke alle Blogger-bloggere gå til “Innstillinger -> Kommentarer” og velge “Plassering av kommentarskjema = Innebygd under innlegg” ??). Forskjellene er:
) og mange muligheter for avatarer (Gravatar, Identicon, Wavatar og MonsterID)Under dette emnet bør det nevnes at WordPress.com snart får muligheter for å svare på kommentarer med e-post, trådet kommentarfelt og oppdeling av kommentarfelt over flere sider (kjekt om det blir mange kommentarer). Denne funksjonaliteten finnes ikke på Blogger.
Fortrolighet og synlighet
Både Blogger og WordPress.com kan gjøre hele bloggen lesbar for bare ønskede besøkende, slå av og på synlighet for søkemotorer, har RSS- og Atom-strømmer for både innlegg og kommentarer, mulighet for begrenset strøm (bare innledning til innlegg i strømmen) og statistikk for besøkende. Forskjeller:
Hverken Blogger eller WordPress.com kan automatisk si i fra til oppdateringstjenester (som feks Twingly, Bloggurat, Bloggrevyen og Bloggarkivet).
Utseende
Begge løsninger har temaer som bestemmer hvordan bloggen skal se ut (men Blogger sin løsning virker langt fra like fleksibel), mulighet for egendefinert toppbilde, dra-og-slipp plassering av sidekolonnefunksjonalitet, bloggrull (også kalt lenkeliste) og mulighet for å velge hvor mange innlegg som skal vises på forsiden og i arkivene. Forskjellene er:
Hverken Blogger eller WordPress.com har mulighet for å slippe unna uønsket reklame eller mulighet for å velge permalenkestruktur (hvordan lenkene for innlegg og arkiv ser ut).
Annet
Både Blogger og WordPress.com gjør det mulig å opprette blogg på eget domene. Forskjeller:
Bare WordPress.com kan eksportere og importere innhold fra andre blogg-løsninger. Dermed er det lettere å bytte til WordPress.com.
Sensur og brukervilkår
Sitat fra vilkår hos Blogger:
Før du begynner å bruke Blogger, må du lese og samtykke i [...] vilkårene og retningslinjene, inkludert eventuelle fremtidige endringer.
WordPress.com har også tilsvarende mulighet til å endre vilkårene når det måtte passe. Mer utvalgt informasjon fra vilkår hos Blogger:
Ved å sende, legge inn eller vise innhold på/via Google-tjenester som skal være tilgjengelige for allmennheten, gir du Google en global, ikke-ekskluderende, royalty-fri lisens til å reprodusere, publisere og distribuere slikt innhold på Google-tjenester med det formål å vise og distribuere Google-tjenester. Google forbeholder seg også retten til å avslå å godkjenne, legge inn, vise eller sende innhold etter eget skjønn.
WordPress.com har også på dette området omtrent akkurat de samme betingelsene, men da er det Automattic (ikke Google) som får lisensen.
Oppsummering og konklusjon
Det er en god del mer funksjonalitet i begge løsninger også -men jeg tror denne sammenligningen er representativ. Det bør være innlysende at seierherren for samtlige emner (med unntak av uavgjort i sensur og brukervilkår) i dette innlegget er WordPress.com. Hvorfor velge Blogger eller noe annet da? Fordi man elsker Google eller ikke orker å undersøke litt først?
Andre blogg-løsninger
Hvis du er Ole Brumm og vil ha i både pose og sekk kan du velge en løsning som ikke har noen av begrensningene over! Da velger du WordPress.org, mekker alt på egen server og får enda mer moro helt gratis. Ta en titt på NorBlogg hvis du ønsker deg denne løsningen gratis uten å mekke selv på egen server. For å være litt mer eksakt med noe om WordPress.org, så finnes det i skrivende stund 3346 gratis innstikk (eller plugins, på engelsk) som utvider funksjonaliteten ytterligere (ett av dem har forresten jeg lagd og ca 8000 lastet ned) og 649 gratis temaer som bestemmer hvordan bloggen skal se ut. Hvis du har svart belte i PHP-fu så kan du snekre ditt eget innstikk eller tema også.
Helt til slutt slenger jeg på litt om enda flere blogg-løsninger: WPMU (brukes av feks sier.no, blogs.be og bloggbyen.com) er omtrent som WordPress.com. Drupal, blogg.no, VGBlogg, Movable Type, Windows Live Spaces og Facebook vil jeg påstå er uegnet til blogging i sammenligning med Blogger og WordPress.com.
Lignende hos andre
Tilbakemeldinger
Hvis noe av denne informasjonen er feil setter jeg stor pris på å bli korrigert. Er det annen vesentlig funksjonalitet som burde vært nevnt? Har du valgt feil? Eller jeg?
Øyvind på NRKbeta spurte om det fantes en oversettelse av WordPress som viste alt på norsk for leserene, men med engelsk administrasjonspanel. Såvidt jeg vet gjorde det ikke det. Men nå har jeg mekket og testet en versjon for WordPress 2.6.1 som kan brukes til formålet. Behovet for å oppdatere den oversettelsen bør være minimal -og det kan hende jeg får det med meg om noe endres i nyere versjoner av WordPress. Bittelitt på innsiden er blitt norsk -men jeg tror det stort sett bare er navn på måneder. Det krever andre løsninger å dele dem fra hverandre når de er felles for inn- og utsiden.
En annen ting jeg oppdaget var en fiks for K2 temaet og de engelske datoene i avansert navigasjon (eller rolling archives på engelsk). Da tenker jeg på den “dra imellom måneder knotten” over innleggene i arkivet. For å ordne dette til norsk selv (før fiksen kommer i en fremtidig versjon av K2) kan rettet versjon av info.php for K2 RC7 pakkes ut og legges i /wp-content/themes/k2/app/includes/ mappen (overskriv gammel fil).
For å sette meg inn i temaet lette jeg etter relevante bøker på biblioteket og fant tilslutt en bok med tittelen Internett og jurisdiksjon og den vanskelige undertittelen Jurisdiksjon etter Luganokonvensjonen artikkel 5 nr. 3 ved ulovlig eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten gjennom Internett. Boken er en særavhandling ved Juridisk fakultet av Andreas Frølich Fuglesang og Georg Philip Krog. Veiledere var Henrik Bull (som bl.a. har skrevet boken Regelsamling i EU- og EØS-rett) og Jon Bing.
Dette innlegget er min korte tolkning av avhandligen. Noen tolkede deler av åndsverkloven og informasjon om og fra Bernkonvensjonen er lagt til. Jeg forsøker også å koble dette til blogg. Om tolkninger er feil, eller noe vesentlig mangler setter jeg spesielt stor pris på om feks Olav Torvund deler av sin kunnskap og uttaler seg.
Innledning
Struktur og kommuniksjon på Internett hopper jeg over. Hvis du mot formodning mangler grunnleggende kunnskaper om det anbefales en titt i feks Wikipedia om Internett.
Mange dommer fra forskjellige land blir satt i sammenheng med opphavsrett på Internett i avhandlingen. Varierende lovverk i de enkelte land gjør det hele uoversiktlig, men Bernkonvensjonen bør bli sett på som internasjonalt gjeldende.
Konvensjonen har minimumskrav:
…men nasjonale lover kan være strengere.
Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten
Åndsverkloven §2 gir opphavsmann (eller kvinne -men for enkelhets skyld er alt heretter i hankjønn) enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for almenheten. Midlertidige digitale kopier, feks fremstilt ved innlasting av et verk i en datamaskins RAM bør anses som et eksemplar av verket. Når almenheten får adgang til et verk, feks ved at det legges på en nettside på Internett, er det gjort tilgjengelig for almenheten. Adgangen er avgjørende, selv om det ikke hentes av en bruker.
Overføring av et verk over nett kan anses som en spredning. Dette er relevant for åndsverkloven §19, hvor det står at verkseksemplar solgt eller overdratt av opphavsmann kan spres videre blant almenheten hvis eksemplaret ikke er til privat bruk, utleie eller utlån. Sett i sammenheng med Bernkonvensjonen og WIPOs bemerkninger til artikkel 6 kan tilgjengeliggjøring over Internett ikke skje gjennom spredning -men bare ved fremføring og visning av eksemplar.
En måte å overføre verkseksemplar på er å sende det via e-post. Et eksemplar er en lagret versjon av verket i en fysisk innretning. Da er midlertidig lagring av e-posten i SMTP-tjeneren, rutere og mottagers POP- eller IMAP-tjener å anse som fremstilte eksemplarer av verket.
Omfattelsen av erstatning utenfor kontrakt
Hvordan erstatning utenfor kontraktsforhold skulle tolkes ble avgjort i Kalfelis-dommen. Der ble det fastslått at skadevoldende adferd som ikke er knyttet til kontraktsforhold omfattes av Bernkonvensjonens artikkel 5 nr. 3. Avhandlingen konkluderer med at erstatning kan konsentreres om økonomisk og ikke-økonomisk skade. Fra Bernkonvensjonen er erstatningskravene hjemlet i nasjonale lover, og i Norge gjelder åndsverkloven §55.
Skadestedet
Forskellige alternativ blir vurdert i særavhandlingen. Jon Bing mente på et tidligere tidspunkt at skaden inntrer der loven brytes. Med andre ord der verk er utbredt (eller lagret?). Dette gjør det vanskelig å tolke hvor skadestedet befinner seg i forhold til Internett.
Et annet alternativ for skadested er der opphavsmann befinner seg. Også dette alternativet blir vurdert som ubrukelig. Etterhvert konkluderes det med at skadested må være der krenker fysisk befinner seg. Nasjonale lovverk i det landet krenker er gjelder dermed med tanke på både beskyttelse og erstatning.
Oppsummering for e-post og blogg
Den som feks sender et verk på e-post til noen (fremstiller verkseksemplar) eller publiserer det på en blogg (gjør det tilgjengelig for almenheten) uten avtale med opphavsmann straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder, hvis krenker befinner seg i Norge. Hvis krenker befinner seg i et annet land straffes han etter det landets lovverk.
Annet relevant lesestoff
Post scriptum
Jeg har ingen juridisk kompetanse og dermed bør hele dette innlegget anses som potensiell svada. Denne tokningen er forhåpentligvis å anse som et eget verk. Bildene er public domain fra Wikimedia Commons. Jeg tror ikke lov om opphavsrett er brutt ved at jeg har gjort eksemplar tilgjengelig for almenheten.
Fra