Vi har vært på kanotur med barn hver sommer de siste fem årene. Det har ført til noen erfaringer og her er en samling tips for andre som vil ut på tur.
Planlegging
Ved å starte med et kart over feks en innsjø bør man se seg ut en passende etappe. En tur på 1-2 km går nok fint hvis det er to-tre voksne per kano -selv om de ikke har erfaring med padling fra før. Hvis du vet om en lokalkjent som kan peke ut en passende teltplass vil det være en stor fordel. Hvis ikke kan man lete seg frem -men da blir lengden på turen mer uforutsigbar.
Klær og utstyr
Turistforeningen har en liste, men jeg har en (etter min mening) bedre versjon. Kano og årer er obligatorisk. Denne mengden klær og utstyr passer for turer med fra en til tre overnattinger. Påkledning:
- T-skjorte, truse og sokker
- fleece genser
- bukse
- fritids- eller joggesko
I sekken:
- fleece joggebukse
- ull- eller superundertøy
- ulvangsokker el.
- kombinert vind og vanntett tynn jakke
- regnbukse
- gore-tex- / fjellsko el.
- shorts, badetøy og håndkle
- solkrem, myggmiddel og hodelykt
- kart og kompass
- fiskestang med utstyr
- telt, sovepose og liggeunderlag
- kokeapparat, spisebestikk, kopp og drikkeflaske
- toalettsaker og toalettpapir
- enkelt førstehjelpsutstyr
- fotoapparat med tomt minnekort og ekstra batteri i vanntett pose
Det er lurt å pakke vanntett ved å feks bruke søppelsekker inne i sekken. Fleece holder seg nesten like varmt som ull når det er vått -men fleece tørker mye fortere og er mer behagelig å ha på. Ull- eller superundertøy og fleece under tynt vindtett ytterbekledning er varmt.
Mat og drikke
God mat er halve opplevelsen og derfor er det viktig at man velger noe som alle liker. Det finnes bra tips rundt omkring på nett. Her er forslag til middag som vi har prøvd:
- fiskeburger: hamburgerbrød, fiskekaker, salat og ketchup
- fajitas: kjøttdeig (stekt på forhånd), grønnsaker, tortillalefser, osv
- Real Turmat
Annen mat og drikke:
- brød, frukt, kjeks, rett-i-koppen, rosiner
- konsentrert saft og kokekaffe
- salt, pepper og mel blandet sammen
I liten kjølebag:
- tubeost og syltetøy på sprutflaske
- egg, bacon og margarin
Salt, pepper og melblanding brukes til å steke fisk. Vann i en dunke bør man også ta med, selv om turen går på ferskvann.
Annet
Nettsiden til Turistforeningen har en samling tips til kanotur. -men jeg synes det er bedre å forholde seg til disse punktene:
- Redningsvester må brukes. Husk lavt tyngdepunkt i kanoen ved å plassere tungt nederst.
- Den som sitter bak styrer og den som sitter foran skal padle uten å tenke på retning.
- Bruk hav eller helst en innsjø til du har litt erfaring. Elv er for viderekomne.
- Barn har det mest moro i selskap med andre barn. Inviter med andre kjente familier fra nabolaget, barnehage eller skole. Eller dra på fellestur med feks Barnas Turlag.
- Spikkekniver, tegnesaker, tau (for å hoppe, lage klatrestativ, el.), kortstokk og uteleker for flere deltagere kan få tiden til å gå fryktelig fort.
- Hvis noen som feks kan spille gitar er med blir kveldene ekstra hyggelige.
- Sjekk grundig for flått hver kveld på tur og i dusjen etterpå. Fjern så fort som mulig. Dekk til bar hud ved opphold i skog for å forhindre bitt. Behandling trengs ved utslett som rød ring.
- Utsett eller avlys turen hvis værmeldingen påstår at det bare blir regn.
Bildegalleriet over er fra turen vår forrige helg. I morgen drar vi på tur igjen siden barna savnet teltet og kanoen veldig etter bare en dag hjemme.
Noen egne erfaringer med barn og bortoverski:
- 2-åringer kan smått prøve ski, men det gjør ingenting å vente et år eller to. Pulk er en god ide for litt lengre turer.
- 3-4-åringer klarer å gå noen hundre meter hvis det er lite bakker.
- 5-åringer reiser seg opp selv, kan mestre 10 meter slakk nedoverbakke uten å dette og å gå en km.
- 6-åringer klarer å gå opp litt lengre slakke bakker og tilbakelegge et par km før rast.
- 7-8-åringer mestrer fiskebein oppover relativt bratte bakker -og kjører plog nedover.
Men barn er forskjellige. Ferdigheter og interesse varierer. La barnet gå foran og bestemme farten.
I uken som gikk ble det noen hyggelige dager på ski i Eggedal. Litt kaldt, men til å være januar kunne vi nok ikke håpe på bedre vær. Etter min mening var det også flott natur.
En tur på Goksjø med skøyter i romjulen hjalp oss med å bli kvitt ribbefettet.
Denne typen aktivitet skal visstnok være helt trygt når isen er mer enn 10 cm tykk. Anbefalt utstyr er ispigger rundt halsen, tau (kasteline) som må kunne kastes effektivt, votter eller hansker, ullundertøy og -sokker, ryggsekk med ekstra tøy i vanntette poser, hjelm, knebeskyttere, niste (gjerne bålmat og noen vedkubber) og kakao i termosen.
Fakkeltog, vardebål, refleksløype, grilling, musikk, flott natur, snø og deilig vær. Idyllisk? Ihvertfall trollsk.
Køfjellet og Bæsjeggen er noen av navnene Besseggen har fått. Helgene i august skal være de mest folksomme, men selv om vi valgte akkurat en sånn helg fikk vi ikke følelsen av kø. Den bæsjen vi så var fra dyr, så det navnet passet heller ikke spesielt godt. Overraskende lite søppel var å finne, til tross for at 40000 par fjellstøvler går turen hvert år.
Etter en lang kjøretur sov vi over på Gjendesheim. Derfra tok vi båten Gjende til Memurubu for å gå tilbake. En del velger å gå turen den andre veien, men det kan nok være mer skummelt å gå ned eggen. Opp fra Memurubu startet turen i litt bratt motbakke før det flatet noe mer ut. Utsikten oppover var fin, og man føler seg liten i den storslåtte naturen i Jotunheimen. Se etter bittesmå mennesker og båter i bakgrunnen på bildene for et inntrykk. Vi var også skikkelig heldige med fint vær.
Underveis til selve eggen og den beste biten av turen smilte folk, hilste og slo gjerne av en prat. Et avslappende tempo med hyppige raste- og hvilepauser gjorde inntrykkene til balsam for sjela. På eggen går fjellsidene bratt ned på hver side, og den smaleste biten er omtrent en meter bred. Du må balansere, klatre og krabbe litt -men veldig farlig er det ikke. Angivelig skal det ikke være noen som har dødd. Utsikten til Gjende (984 moh) med den spesielle grønnfargen og Bessvatnet (1373 moh) med mer normal blåfarge der er verdt nok en pause.
Turens høyeste punkt er Veslefjellet med sine 1743 moh. Rekordtiden fra 1963 på hele turen er drøye en time og tre kvarter, men vi brukte litt over 9 timer. Et par gnagesår ble unngått med sportsteip og compeed. Vi ble både tørste og slitne, men vant allikevel over de store fjellene. Om man har med barn bør man som oss starte litt tidlig og komme seg avgårde med første båt. Eller eventuelt ta siste båt og overnatte på Memurubu.
De fleste i verden klarer å gå over Besseggen på en dag. Det er 17 km å gå og noen oppoverbakker. Vi hadde med oss to gutter, en på 9 og en på 12 år. Det gikk strålende, og med tilbakemeldingen “Jeg elsker å være på tur med deg, pappa” på vei ned til Gjendesheim fikk jeg bekreftelsen på hvor vellykket dette hadde vært. Kort fortalt var det en fantastisk opplevelse, og jeg skjønner godt at mange går turen flere ganger. Dette er Norges nest mest populære fjelltur, bare slått av Preikestolen med sine 100000 årlig besøkende.
Mer informasjon
Nå begynner det å bli litt lenge siden, men jeg putter det ut her allikevel. For drøye tre uker siden pakket jeg og en kamerat fiskesakene og dro på tur til Ivarsbu på Skrim.
Ivarsbu med Smia og Båtbuset eies av Larvik og Omegns Turistforening. Båthuset, som vi sov over i, har standard DNT-lås og er akkurat passe primitiv. Vann må hentes i brønn ute og strøm fra et solcellepanel brukes til lys med tidsbryter.
Det påstås å være fisk i nesten alle vann i området. Vestover langs sørsiden av Store Stølevann og Stølekleiva imellom Store og Lille Stølevann anbefales. Krokvann er det angivelig også bra med fisk i. Den største monsterfisken (omtrent en meter imellom øynene) orket vi ikke å få opp på takgrinda på bilen. Neste gang må vi huske elg-trekk og hydraulisk vinsj.
Under ferien på Kreta ruslet jeg en tur i Samariaravinen. Den påstås å være Europas lengste ravine med sine 18 km. Øverst var jeg 1200 moh ved flotte fjelltopper som raget litt mer enn 2000 moh, og turen endte nede ved havet. Underveis prøvde jeg meg frem med stativ og fjernkontroll til speilrefleksen litt sånn i Lars Monsen stil.
Det er flere rasteplasser med drikkevann og toaletter langs stien. En elv med mye mineraler som ga den og bunnen spennende farger slo følge nedover. Ved ravinens smaleste passasje, Jernporten, er det bare 3 meter mellom de loddrette fjellveggene. Turen anbefales ikke om man har hjerteproblemer, dårlige knær eller ryggplager.
Forrige helg ruslet jeg litt ute på Veierland. Blåveis, hvitveis og hestehov hadde begynt å komme frem, og været var upåklagelig. Våren var til å ta og føle på.
Det første jeg la spesielt merke til etter fergeturen fra Tenvik til Vestgården var alle trillebårene. Siden biler ikke er tillatt på øya trenger man noe å transportere forsyninger i. Noen bruker også små firehjulinger for å komme seg frem. Til å begynne med gikk jeg mot Rønningen og Brentås.
Huset til Elna (mamma’n til Nils i Mot i brystet) og kirken som Veierlendingene har lagd selv ble passert på veien. Jens Bjørneboe er en av de som er begravd ved kirken. Utsikten fra Brentås, som er øyas høyeste punkt, var flott. Der passet det bra med en rast siden det var vindstille.
Landhandelen, en gråtass, mange godt restaurerte gamle bygninger og flere trillebårer var noe av det jeg opplevde på vei til Tangen. Det var også hyggelig å slå av en prat med en tidligere kollega, som bor på øya. Tilbake ved Vestgården ble det tid til enda en rast imens jeg ventet på fergen.
Mer informasjon finnes hos Veierlendingen og på nettsidene til Veierland velforening. Mytteristen har tatt noen flotte bilder der også. Førstkommende helg skal vi ut dit igjen med Barnas Turlag og sykler. Da tar vi fergen fra Engø, selv om den ikke har startet å gå derfra enda i år.
Annen mat og drikke:
